Similar
Camp scene, forage tent - NARA - 529431
An Indian Rancheria in the Sierra Nevada Mountains
Washington, District of Columbia. Camp of 31st Penn. Infantry. (later, 82d Penn. Infantry.) at Queen's farm, vicinity of Fort Slocum
1935 Balochistan tent city
Fort McCoy Cold-Weather Operations Course (CWOC) Class
Pjäs under eldgivning, norr om Ystad. Skånemanövern, A 6.
Pfc. Adam Collins sets up a communications antennae
Related
"N.479.) Bala iesso eller iesto i Kautokeino" står det på glassplaten. Samisk boplass. Husene er reist i tømmer med torvtak. Rundt boplassen er det reist en skigard av trestammer. Huset i midten ser ut til å være bolig, men til høyre i bildet kan man også se det som ligner på en torvgamme. Foran bolighuset et par uthus. Hovedhuset har pipe på taket. Mellom bolig og uthus ser man også at det er reisverk med gjenstander som henger under et provisorisk tak, med matforråd eller høy. Det henger skinn eller kjøtt til tørk og i bakgrunnen er det også reist en stor samling av bjørkestammer opp mot hverandre. En slede og en pulk er parkert både foran og bak reisverket. Til venstre i bildet sees to samer og reinsdyr, samt en hund - og flere sleder står parkert i nærheten av samlingen med bjørkestammer.
"(N:364.) Kautokeino-samer. Sametelt for fjellfinner på vandring." står det på glassplaten.Gruppeportrett av samer fra Kautoeino utenfor teltet sitt. Teltet er satt opp med bjørkestammer og de har også laget en skigard rundt teltet. Det henger reinskinn på gjerdet til høyre i bildet. Foran teltet til venstre i bildet står det en tønne eller butt. En liten pike står foran teltåpningen. Mannen til høyre i bildet har pipe i munnen. En kvinne står bak reinskinnene og ser mot fotografen. Boplassen er satt ved foten av et fjell eller en høyde. Solen skinner, det er løv på bjørketrærne og antagelig sommer.
I denne samlingen finnes det to glassplater, den andre er skadet (knust). Teksten på glassplaten forklarer hvor bildet er tatt: "N. 349.) Opbevaringssted for fjellsamenes sommertelt. Kautokeino." Altså kan vi anta at begge glassplatene er tatt samtidig - i Kautokeino. I arkivet er denne merket FBib.01005-088 II. Glassplaten som er hel har teksten:"Opbevaring av telt m.m." Her henger det samiske teltutstyret og annet tekstil på bjørkestativer , antagelig for å holde seg tørt og uskadet når det ikke er i bruk. Flere sekker med utstyr henger også fra bjørkestativet. Det kan også se ut til at flere pulker er hvelvet og det er mulig at også disse beskytter samiske leir-eiendeler. I bakgrunnen står det et oppslått sommer-sametelt.
"Troms fylke. Serie 111. No. 6" står det på glassplaten. Portrett av en ung samisk jente i samekofte med samisk sjal over skuldrene. Hun har kommager på beina og det ser også ut som hun har på seg bukser av skinn. Hun står ved siden av sommerteltet. I teltsprekken (inngangen) titter et lite ansikt ut på fotografen. En provisorisk stige står lent mot teltduken. Sameteltet er plassert i et fjellandskap med høye fjellmassiver i bakgrunnen. En hund (trekkhund eller gjeterhund?) sitter til venstre for jenta. Bak jenta er det stablet opp et forråd med steiner på toppen, muligens er det mat som er lagret i steinmuren. Bildeserien av botaniker Hanna Resvoll-Holmsen er fra Nordland, Troms og Finnmark. Vi vet at hun tilbrakte endel tid i Lebesby, Finnmark, i 1909. Fotoserien er sannsynligvis tatt på reisen nordover og i Øst-Finnmark. Botaniker Hanna Resvoll Holmsen fikk et reisestipend fra Universitetet i Oslo for å kartlegge arktisk vegetasjon i 1909. To foredrag om en ekspedisjon til Svalbard i 1907 ga grunnlag for et reisestipendet fra Oslo Universitet til Øst-Finnmark i 1909. Hanna Resvoll-Holmsens Svalbardekspedisjon kom i stand med støtte fra fyrsten av Monaco, som ville gi ut en bok om Svalbard. Hanna gikk alene i land på Svalbard i juli 1907 og tilbrakte en måned i telt, med gevær og utstyr for innsamling og preservering av planter. Studiene på Svalbard ble senere publisert med overskriften "Observations botaniques" og utgitt i Monaco. Hanna Resvoll Holmsen regnes også som pioner innen fargefotografi, de tidligste fra før 1910, blant annet fra Svalbard.
"N. 356.) Teltstengene opstatt. E.39." står det på glassplaten. Sametelt under montering. Teltstengene er satt opp. Tre samiske menn i pesk og med samiske luer står til høyre for teltstengene. Mannen til venstre har en samekniv hengende i beltet. Et par hunder ligger og står bak teltstengene. Det er vår og blader på lyng og fjellbjørk. I bakgrunnen ligger vidda så langt øyet rekker. Det er muligens sommerteltleiren som er i ferd med å settes opp etter at reinen er flyttet nærmere kysten.
"N.526b) Sametelt ved Okstindene." står det på glassplaten. Bildet viser en samisk boplass med sommertelt. Utenfor teltet står det 5 samer oppstilt, muligens en familie. Mannen som sitter på huk holder en lys hund i fanget. Det kan se ut som en famile med mor, far og 3 barn. I midten står en gutt med hendene i livet. Ytterst til venstre står det en ung pike. Teltet står midt i en skogkledd fjellside og det er høye fjell med snøflekker i bakgrunnen. Okstindene er et fjellmassiv som ligger på indre Helgeland, i Hemnes kommune i Nordland.
Den kraftigt ökade befolkningen i Sverige från 1700-talet fick vanligtvis till följd att den ursprungliga sockenkyrkan byggdes till eller revs för att ge plats för nytt, större kyrkorum. Uppförandet av den nya kyrkan gick allt som oftast förbluffande fort. I Östergötland finns exempel på kyrkor som färdigställts under blott en månads tid. Detta gäller inte för kyrkan i Vikingstad. Arbetet med den nya kyrkan påbörjades 1765 och avslutades först 1768. Inredningen återstod då och invigningen kom att dröja ända till 1785. I Vikingstad kunde sockenborna emellertid ha fördragsamhet med den långa byggtiden. I annexförsamlingen Rakered fanns ett rymligt kyrkorum att bruka. I samband med tillkomsten av Vikingstad nya kyrka inkorporerades Rakered i en ny gemensam socken. Bilden visar interiör av Vikingstad nya kyrka 1964. Orgeln byggdes 1785 av den berömde orgelbyggaren Pehr Schiörlin, och är ett av dennes första verk.
«N.561.a) 4 gode venner fra Stugudalsstevnet. N. 61.» står det på glassplaten, som også er merket med Foto: Schrøder, T.hjem.» står det på glassplaten. Bildet viser fire menn i samiske kofter som ser ut til å være sør-samiske, muligens fra Riastdistriktet -Gåebrien sijte? Stugudalen ligger ved Stuggusjøen i Tydal kommune i Sør-Trøndelag. Norsk Samemisjon holdt stevner i Stugudal. Mann nr. 2 fra venstre ligner på Lars N. Holm som deltok på samelandsmøtet i Østersund. Han var medlem av kommunestyret i Brekken, i Sør-trøndelag i 7 år og hadde flere kommunale verv. Om dette er samme mann er usikkert.
"N.500 b) Flåtefjell. Telt. Høylandet" står det på glassplaten. Gruppeportrett av en sør-samisk familie utenfor sommerteltet. Høylandet er i dag en kommune i Namdalen i Nord-Trøndelag, altså må dette være sørsamer som fortsatt drev med melking av rein. I dag finnes et sted som heter Flåt camping. Flåtefjell er muligens en fjellkjede i området. Wiki: "Sørsamer eller sydsamer (sørsamisk åarjelsaemieh) er en gruppe blant samene i Norge og Sverige. Deres tradisjonelle bo- og reindriftsområder i Norge strekker seg i dag omtrent fra Ranelva i Nordland til Elgå øst for Femunden i Hedmark. I Sverige regnes det sørsamiske området å være Västerbottens län, Jämtlands län og deler av Härjedalen og Dalarna. Det som skiller sørsamer fra andre samiske grupper, er først og fremst språket, men også drakten, ornamentikk, byggeskikk og andre kulturuttrykk. Sørsamene utgjør en liten andel av den samiske folkegruppen og har blitt beskrevet som en minoritet i minoriteten. Sørsamisk språk tales av 500–800 personer, og det er om lag 150 personer sysselsatt med reindrift i de sørsamiske områdene i Norge. Sørsamenes historie kan deles i tre store perioder: fangstsamfunn, intensiv reindrifts-nomadisme og ekstensiv reindrift. Reindrifts-nomadismens tid antas å ha begynt sent i middelalderen, omkring 1200–1400; avslutningen av reindriftsnomadismen knyttes vanligvis til at man sluttet å melke reinen, noe som i Norge skjedde mellom 1902 og 1964.
"N.542a) Fra Kautokeino. Vintertelt." står det på den ene glassplaten. På den andre identiske platen står det "Fjellsametelt i Kautokeino". På bildet ser man en liten samisk familie kledd i pesk og samiske luer stå utenfor vinterteltet sitt. Mannen står med en øks og hugger ved. Kvinnen holder noe i hendene sine, muligens et reinskinn? Et lite barn står ved siden av og ser på. En pulk er parkert til venstre i bildet, den er malt med symboler eller ornamenter i enden av pulken. Til venstre for teltet står et stativ for oppbevaring av mat, ved og gjenstander som trenger beskyttelse for dyr og fukt. En mørk hund kan skimtes mot teltduken. Det er snø på bakken og lav vegetasjon rundt teltet. Bildet forteller noe om hverdagslivet i en samisk vinterleir.
Summary
Finnmark Fylkesbibliotek har en liten samling glassdias fotografert av Alf Schrøder eller en av hans fotografer. Fotografiene er fra samiske bosettinger fra Rørostraktene og hele veien opp til Finnmark. Hovedsamlingen til Alf Schrøder er imidlertid hos Sverresborg Trøndelag Folkemuseum og publiseres etter samtykke med Dino Makridis i Trøndelag Folkemuseum Sverresborg, nå i 2017. Serien er registrert 28.01.2001. Giver ukjent.
Tags
finnmark
kautokeino
pesk
reindrift
reindriftslandskap
reindriftssame
same
sameklær
sameklaer
samisk
samisk lue
sametelt
samer
teltleir
telt
finnmark fylkesbibliotek
finnmark county library
cautokeino
reindeer husbandry
reindeer husbandry landscape
reindeer herders
sami clothes
sami
sami tent
sami hat
tent
tent camp
high resolution
dog
norway
child
children
family portrait
family
woman
exterior view
hat
glass plate negative
food industry
saami
road
men
ornament
19th century
Date
1880
Source
Digital museum
Link
Copyright info
No known restrictions on publication.