Similar
Ladislav Benesch - Bled s Stolom
Cap Trinite - riviere Saguenay 1933
František Skála (1817-nedohledáno) - Dívka na břehu jezera
The last Spanish torpedo boat leaving Santiago harbor, by Robert Hopkin
Johan Christian Clausen Dahl - Norsk landskab med en elv og et vandfald mellem klipper - Statens Museum for Kunst - KMS3506
Rannamaastik. Itaalia, Julie Wilhelmine Hagen-Schwarz, EKM j 153-413 M 228
Robert Marris - Lynmouth Quay - B1975.4.1940 - Yale Center for British Art
Town of Seward, with Resurrection Bay beyond and church door at right, Alaska, circa 1914 (AL+CA 5509)
Preservation Inlet. Museum of New Zealand collection
Related
"N. 576b) Hule ved Hellemobotn, Tysfjord. R.10." står det på glassplaten. Bildet viser en hule i Hellemobotn, sett innenfra og ut. En mann med mørke klær og hatt sitter utenfor hulen og viser dimensjonene i bildet. Hellmobotn (lulesamisk: Vuodnabahta)[1] ligger i Tysfjord kommune. Med 6,3 km i luftlinje mellom havet og grensen til Sverige er det her Norge er på sitt smaleste sør for Finnmark. Hellmofjorden er omgitt av høye fjell på alle kanter. Hellmofjorden er en fortsettelse av Tysfjorden, som igjen er en sidefjord til Vestfjorden. En del av Atlanterhavet når med det her helt inn til den skandinaviske høyfjellskjeden Kjølen. Lulesamisk (Julevsámegiella) er et samisk språk som snakkes av totalt 2 000 lulesamer, 1 500 i Sverige og 500 i Norge.[1] Det snakkes langs Luleälven i Sverige, spesielt rundt Jokkmokk, og i Nordland i Norge, særlig i Tysfjord
«N.575b) Hule ved Hellesmobotn, Lofoten. N.9. Foto: Schrøder, T.hjem» står det på glassplaten. Hellmobotn (lulesamisk: Vuodnabahta) ligg i Tysfjord kommune. Med 6,3 km i luftline mellom havet og grensa til Sverige er det her Noreg er på sitt smalaste sør for Finnmark. Rundt Hellmofjorden er det høge fjell på alle kantar. Hellmofjorden er ei fortsetjing av Tysfjorden, som igjen er ein sidefjord til Vestfjorden. Ein del av Atlanterhavet når med det her heilt inn til den skandinaviske høgfjellkjeda Kjølen. Under 2. verdskrig var dette ei mykje nytta rute for flyktningar for å kome seg over til Sverige på grunn av den korte distansen. Dette vart tyskarane fort klar over, og framleis kan ein sjå fleire bunkrar langs stien opp mot svenskegrensa.(Kilde: Wikipedia).
"Det Nordlige Norge". Serie 109. No. 13." Landskapsbilde med et mektig høyt tre i et skogsområde. En mann står inntil foten av treet og fungerer som størrelsesangivelse. Det er løv på trærne. Mannen er kledd i dressjakke med vest og en lys hatt med sort hattebånd på hodet. Han har bart. Holder muligens noe i hånden. Tresorten er kanskje Selje (Salix caprea)? Selja kan bli opptil 20 m høy. Bildeserien av botaniker Hanna Resvoll-Holmsen er fra Nordland, Troms og Finnmark. Vi vet at hun tilbrakte endel tid i Lebesby, Finnmark, i 1909. Fotoserien er sannsynligvis tatt på reisen nordover og i Øst-Finnmark. Botaniker Hanna Resvoll Holmsen fikk et reisestipend fra Universitetet i Oslo for å kartlegge arktisk vegetasjon i 1909. To foredrag om en ekspedisjon til Svalbard i 1907 ga grunnlag for et reisestipendet fra Oslo Universitet til Øst-Finnmark i 1909. Hanna Resvoll-Holmsens Svalbardekspedisjon kom i stand med støtte fra fyrsten av Monaco, som ville gi ut en bok om Svalbard. Hanna gikk alene i land på Svalbard i juli 1907 og tilbrakte en måned i telt, med gevær og utstyr for innsamling og preservering av planter. Studiene på Svalbard ble senere publisert med overskriften "Observations botaniques" og utgitt i Monaco. Hanna Resvoll Holmsen regnes også som pioner innen fargefotografi, de tidligste fra før 1910, blant annet fra Svalbard.
"Det Nordlige Norge" Serie 109. No. 20." står det på glassplaten. Landskapsbilde med Finnkjerka og med Finnkjerknæringen innenfor, tatt ved munningen av Kjøllefjord, en arm av Laksefjord. Finnagirku, Store Finnkjerka er et nes i Lebesby kommune, Finnmark. Det bratte neset ved munningen av Kjøllefjorden i Laksefjorden, på vestsiden av Nordkinnhalvøya. De spisse formasjonene er dannet av havet. Som en katedral med tårn og spir stiger de opp av sjøen. Første gang besteget i 1955."Bildeserien av Hanna Resvoll-Holmsen er fra Nordland, Troms og Finnmark. Vi vet også at hun tilbrakte endel tid i Kjøllefjord, Lebesby i Finnmark, i 1909. Fotoserien er sannsynligvis tatt på reisen nordover og i Øst-Finnmark. Botaniker Hanna Resvoll Holmsen fikk et reisestipend fra Universitetet i Oslo for å kartlegge arktisk vegetasjon i 1909. To foredrag om en ekspedisjon til Svalbard i 1907 ga grunnlag for et reisestipendet fra Oslo Universitet til Øst-Finnmark i 1909. Hanna Resvoll-Holmsens Svalbardekspedisjon kom i stand med støtte fra fyrsten av Monaco, som ville gi ut en bok om Svalbard. Hanna gikk alene i land på Svalbard i juli 1907 og tilbrakte en måned i telt, med gevær og utstyr for innsamling og preservering av planter. Studiene på Svalbard ble senere publisert med overskriften "Observations botaniques" og utgitt i Monaco. Hanna Resvoll Holmsen regnes også som pioner innen fargefotografi, de tidligste fra før 1910, blant annet fra Svalbard.
"Det Nordlige Norge. Serie 109. No. 14" står det på glassplaten. Fotografi fra Reisaelven, Reisadalen nedenfor Storslett (kvensk: Raisinvankka). I bakgrunnen Røielvkampen. Fotografert 21.08.1910 av botaniker Hanna Resvoll-Holmsen. Reisadalen er et dalføre i Nordreisa kommune i Nord-Troms. Dalen begynner innerst i Reisafjorden og går i sørøstlig retning mot den sørvestlige delen av Finnmarksvidda. Gjennom hele dalføret renner Reisaelva, som dalen er oppkalt etter. Den nedre delen av dalen er bred og åpen med store jordbruksområder, lyngmoer, og store strekninger med bjørk- og furuskog. Fra Bilto og opp til Imofossen har dalen imidlertid karakter av et trangt gjel med stupbratte sider. Fra øst stuper den 269 meter høye Mollisfossen ned i dalen. I øvre del av Reisadalen ligger Reisa nasjonalpark.Bildeserien av Hanna Resvoll-Holmsen er fra Nordland, Troms og Finnmark. Vi vet også at hun tilbrakte endel tid i Kjøllefjord, Lebesby, Finnmark, i 1909. Fotoserien er sannsynligvis tatt på reisen nordover og i Øst-Finnmark. Botaniker Hanna Resvoll Holmsen fikk et reisestipend fra Universitetet i Oslo for å kartlegge arktisk vegetasjon i 1909. To foredrag om en ekspedisjon til Svalbard i 1907 ga grunnlag for et reisestipendet fra Oslo Universitet til Øst-Finnmark i 1909. Hanna Resvoll-Holmsens Svalbardekspedisjon kom i stand med støtte fra fyrsten av Monaco, som ville gi ut en bok om Svalbard. Hanna gikk alene i land på Svalbard i juli 1907 og tilbrakte en måned i telt, med gevær og utstyr for innsamling og preservering av planter. Studiene på Svalbard ble senere publisert med overskriften "Observations botaniques" og utgitt i Monaco. Hanna Resvoll Holmsen regnes også som pioner innen fargefotografi, de tidligste fra før 1910, blant annet fra Svalbard.
"Troms fylke. Serie 111. No. 15" står det på glassplaten. Med svak skrift kan man også skimte at det står Kvænangfjord. Bildet viser et fiskebruk med kaianlegg for mottak av fisk og ligger et sted langs Kvænangsfjorden. Kvænangsfjorden ligger i Kvænangen kommune (nordsamisk: Návuona suohkan, kvensk: Naavuonon komuuni) ligger i Troms. Den grenser mot Loppa i nord, Alta i øst, Kautokeino i sør, Nordreisa i sørvest, og Skjervøy i vest. Kvænangen hører til regionen Nord-Troms.Navnet Kvænangen antas å komme av kvæn (kvener) som er norsk for «finsktalende folk», og angr som er norrønt for «fjord». Det samiske navnet Návuotna antas å være forbundet med stedsnavnene Návet og Návetvuopmi (norsk: Navetdalen) – návet betyr "fjøs" og vuotna betyr "fjord". Nye opplysninger vi har fått om bildet: Bildet er fra Alteidet i Kvænangen. Bygningene tilhørte handelsstedet, notbrygga, med nothjellen bak og til høyre skimter man litt av storbåt-naustet. Vår kontakt mener at bildet er tatt av Hanna Resvoll-Holmsen. 1873 - 1943. Botaniker, vitenskapskvinne, fotograf. Datering ca 1910.
"Det Nordlige Norge. Serie 109. No. 7" står det på glassplaten. Bildet viser en isbre som forsvinner ut i et vann. Muligens Svartisen, Engabreen? Svartisen består av Vest- og Østisen. Om det stemmer at dette er Engabreen er det muligens Engabrevatnet som ligger for enden av breen. Dette kan også være Blåmannsisen, Norges 5.største isbre eller Okstindbreen. Vinkelen gjør det vanskelig å stedfeste. Bildeserien av botaniker Hanna Resvoll-Holmsen er fra Nordland, Troms og Finnmark. Vi vet at hun tilbrakte endel tid i Lebesby, Finnmark, i 1909. Fotoserien er sannsynligvis tatt på reisen nordover og i Øst-Finnmark. Botaniker Hanna Resvoll Holmsen fikk et reisestipend fra Universitetet i Oslo for å kartlegge arktisk vegetasjon i 1909. To foredrag om en ekspedisjon til Svalbard i 1907 ga grunnlag for et reisestipendet fra Oslo Universitet til Øst-Finnmark i 1909. Hanna Resvoll-Holmsens Svalbardekspedisjon kom i stand med støtte fra fyrsten av Monaco, som ville gi ut en bok om Svalbard. Hanna gikk alene i land på Svalbard i juli 1907 og tilbrakte en måned i telt, med gevær og utstyr for innsamling og preservering av planter. Studiene på Svalbard ble senere publisert med overskriften "Observations botaniques" og utgitt i Monaco. Hanna Resvoll Holmsen regnes også som pioner innen fargefotografi, de tidligste fra før 1910, blant annet fra Svalbard.
"No. 130) Gårdsbest. Vold, Rotsundelv. med to av guttene." Dette er sansynligvis et bilde fra Rotsundelv barnehjem, en av de såkalte Lappiske barnehjemmene drevet av Norsk Samemisjon. Bildet viser to barn i arbeid med å sage ved. Bestyreren av barnehjemmet som het Anders Vold, står i bakgrunnen med hatt på hodet og hjelper til med saging av veden. Anders Vold drev gårdsbruket som hørte til barnehjemmet, fra 1920 til høsten 1934. Guttene er kledd i ullgensere, den ene har sixpence og den andre har lue. Begge har skaller med skalleband på beina. Deler av et uthus synes i bakgrunnen. Det er vinter og snøen ligger på bakken og på taket på uthuset. Ref. opplysninger fra boka Finnemisjonen 75 år. Den 24.januar 1939 brant hovedbygningen ved barnehjemmet. De andre bygningene ble reddet. Det var 25 barn ved hjemmet, men ingen kom til skade. De ble overflyttet til Kolvik barnehjem og barnehjemmet Fredly i Tysfjord. Søster Borgny Svendsen fulgte en del av barna til Kolvik og overtok samtidig barnehjemmet der.
"Det Nordlige Norge. Serie 109. No. 9" står det på glassplaten. Landskapsbilde med bjørketre i forkant, en innsjø med strå og et naust eller en sjøbu til høyre i vannkanten. Fjell i bakgrunnen. Det er sommer og løv på trærne. Bildeserien av botaniker Hanna Resvoll-Holmsen er fra Nordland, Troms og Finnmark. Vi vet at hun tilbrakte endel tid i Kjøllefjord, Lebesby, Finnmark, i 1909. Fotoserien er sannsynligvis tatt på reisen nordover og i Øst-Finnmark. Botaniker Hanna Resvoll Holmsen fikk et reisestipend fra Universitetet i Oslo for å kartlegge arktisk vegetasjon i 1909. To foredrag om en ekspedisjon til Svalbard i 1907 ga grunnlag for et reisestipendet fra Oslo Universitet til Øst-Finnmark i 1909. Hanna Resvoll-Holmsens Svalbardekspedisjon kom i stand med støtte fra fyrsten av Monaco, som ville gi ut en bok om Svalbard. Hanna gikk alene i land på Svalbard i juli 1907 og tilbrakte en måned i telt, med gevær og utstyr for innsamling og preservering av planter. Studiene på Svalbard ble senere publisert med overskriften "Observations botaniques" og utgitt i Monaco. Hanna Resvoll Holmsen regnes også som pioner innen fargefotografi, de tidligste fra før 1910, blant annet fra Svalbard.
"N.573 b.) Hellemobotn." står det på glassplaten. Hellemobotn (lulesamisk: Vuodnabahta) ligger i Tysfjord kommune. Bildet viser 3 kvinnelige turgåere på tur opp i et steinete terreng. I bakgrunnen ser man flere hus eller gårder og Hellemobotn ligger blankstille i bakgrunnen, med høye fjell på begge sider. Bildet er tatt i sommerhalvåret, det er grønt gress og løv på trærne. Klesdrakten til kvinnene tyder på at dette er tatt en gang på 20-30-tallet. Wiki: "Med 6,3 km i luftlinje mellom havet og grensen til Sverige er det her Norge er på sitt smaleste sør for Finnmark. Hellmofjorden er omgitt av høye fjell på alle kanter. Hellmofjorden er en fortsettelse av Tysfjorden, som igjen er en sidefjord til Vestfjorden. En del av Atlanterhavet når med det her helt inn til den skandinaviske høyfjellskjeden Kjølen. Fra Hellmobotn er det turterreng hvor man kan spasere nokså tørrskodd på broer over elvene. Det er utkikkspunkt fra fjellet Hievsstin og flere fiskevann over mot Sverige."
Summary
Finnmark Fylkesbibliotek har en liten samling glassdias fotografert av Alf Schrøder eller en av hans fotografer. Fotografiene er fra samiske bosettinger fra Rørostraktene og hele veien opp til Finnmark. Hovedsamlingen til Alf Schrøder er imidlertid hos Sverresborg Trøndelag Folkemuseum og publiseres etter samtykke med Dino Makridis i Trøndelag Folkemuseum Sverresborg, nå i 2017. Serien er registrert 28.01.2001. Giver ukjent.
Tags
norge
tysfjord
hellmobotn
landskap
landskapsform
sjø
sjo
gårdsbruk
gardsbruk
gårdsbygning
gardsbygning
fjordbunn
fjord
fjellformasjon
finnmark fylkesbibliotek
finnmark county library
rock formation
fjord bottom
farmstead
farm building
landscape
landscape shape
norway
sea
high resolution
finnmark
mountains
house
hikers
hiking
hike
tourism
river
glass plate negative
sami
saami
road
19th century
norwegian fjords
Date
1880
Source
Digital museum
Link
Copyright info
No known restrictions on publication.