Bildet viser kirken i Boris Gleb, Russland. På kirketrappa står Prosten Konstantin Sjtsjekoldin (1846-1916). Prosten har langt hvitt skjegg, en lys sommhatt med sort hattebånd på hodet og er kledd i en lys kirkelig frakk. Han holder en vandrestav i den ene hånden og et nøkkelknippe i den andre hånden. Etter størrelsen på nøkkelen er det sansynligvis kirkenøkkelen. Kirkedøra er utsmykket med utskårede kors i begge dører. Boris Gleb, er et russisk område på ca. 3,6 kvadratkilometer på vestbredden av Pasvikelven og grenser mot Finnmark fylke. Trifon av Petsamo, som levde på 1500-tallet og som misjonerte blant skoltesamene, bygget de russisk-ortodokse kirkene i Boris Gleb og i Neiden i 1565. Navnet Boris Gleb kommer av helgenene Boris og Gleb, som spiller en viktig rolle innenfor den russisk-ortodokse kirke. Kirken i Boris Gleb var en enkel tømmer­bygning bestående av tre deler som ble skoltesa­menes viktig­ste kirke. Den brant ned i 1944. Mot slutten av 1800-tallet ble det bygget en større og staseligere kirke ved siden av den opprinnelige. Denne nye kirken står fremdeles og er blitt restaurert og tatt i bruk igjen for kun få år siden. Grensen mellom Norge og Russland ble endelig fastlagt som en del av grensekonvensjonen av 1826 mellom Sverige og Russland. Fra 1500-tallet var Varangerfjorden regnet som grensen mellom de to riker, mens det indre av landet ikke var formelt delt. På grunn av den historiske tilknytningen til Russland ble området rundt Boris Gleb lagt til Russland, selv om dette lå på «norsk» (vestre) bredd av Pasvikelven. Som kompensasjon ble hele området mellom nedre del av Pasvikelven og Grense Jakobselv lagt til Norge.