finnmark

finnmark county library

finnmark fylkesbibliotek

norway

rock formation

mountains

fjord

glass plate negative

fjellformasjon

9 media by topic ∙ page 1 of 1
"N.573 b.) Hellemobotn." står det på glassplaten. Hellemobotn (lulesamisk: Vuodnabahta) ligger i Tysfjord kommune. Bildet viser 3 kvinnelige turgåere på tur opp i et steinete terreng. I bakgrunnen ser man flere hus eller gårder og Hellemobotn ligger blankstille i bakgrunnen, med høye fjell på begge sider. Bildet er tatt i sommerhalvåret, det er grønt gress og løv på trærne. Klesdrakten til kvinnene tyder på at dette er tatt en gang på 20-30-tallet. Wiki: "Med 6,3 km i luftlinje mellom havet og grensen til Sverige er det her Norge er på sitt smaleste sør for Finnmark. Hellmofjorden er omgitt av høye fjell på alle kanter. Hellmofjorden er en fortsettelse av Tysfjorden, som igjen er en sidefjord til Vestfjorden. En del av Atlanterhavet når med det her helt inn til den skandinaviske høyfjellskjeden Kjølen. Fra Hellmobotn er det turterreng hvor man kan spasere nokså tørrskodd på broer over elvene. Det er utkikkspunkt fra fjellet Hievsstin og flere fiskevann over mot Sverige."

"N.573 b.) Hellemobotn." står det på glassplaten. Hellemobotn (lulesam...

Finnmark Fylkesbibliotek har en liten samling glassdias fotografert av Alf Schrøder eller en av hans fotografer. Fotografiene er fra samiske bosettinger fra Rørostraktene og hele veien opp til Finnmark. Hovedsa... More

"N. 563 b.) Fra Troms Fylke. R.11" står det på glassplaten. Landskapsbilde med fjord og fjell et sted i Troms fylke. Fjellmassiv med stor isbre på toppen? Tatt i sommerhalvåret.

"N. 563 b.) Fra Troms Fylke. R.11" står det på glassplaten. Landskapsb...

Finnmark Fylkesbibliotek har en liten samling glassdias fotografert av Alf Schrøder eller en av hans fotografer. Fotografiene er fra samiske bosettinger fra Rørostraktene og hele veien opp til Finnmark. Hovedsa... More

"N.601. a) Fjellsamer i Bindalstrakt." Fjellsamer i Bindalstraktene står det på glassplaten. Bindal er en kommune i Helgeland i Nordland. Kommunen ligger helt sør i fylket og grenser til Nord-Trøndelag. Den grenser i nord mot Sømna og Brønnøy, i øst mot Grane, i øst og sørøst mot Namsskogan, i sør mot Høylandet og Nærøy, og i vest mot Leka.

"N.601. a) Fjellsamer i Bindalstrakt." Fjellsamer i Bindalstraktene st...

Finnmark Fylkesbibliotek har en liten samling glassdias fotografert av Alf Schrøder eller en av hans fotografer. Fotografiene er fra samiske bosettinger fra Rørostraktene og hele veien opp til Finnmark. Hovedsa... More

N. 801. De syv søstre.. Alstenøen." står det på glassplaten.Håndkolorert landskapsbilde av fjellkjeden De Syv Søstre. Dette er en fjellformasjon på øya alsten i Alstahaug kommune i Nordland. Fjellformasjonen er lett synlig på kysten av Helgeland og består av syv topper som skal forestille de syv søstre, Botnkrona, Grytfoten, Skjerdingen, Tvillingan, Kvasstinden, og Stortinden (eller Breitinden). Det sies at det var dikterpresten Petter Dass som gav fjellrekka navnet, etter et sagn som forteller hvordan fjelelene ble dannet.

N. 801. De syv søstre.. Alstenøen." står det på glassplaten.Håndkolore...

Finnmark Fylkesbibliotek har en liten samling glassdias fotografert av Alf Schrøder eller en av hans fotografer. Fotografiene er fra samiske bosettinger fra Rørostraktene og hele veien opp til Finnmark. Hovedsa... More

"Det Nordlige Norge. Serie 109. No. 7" står det på glassplaten. Bildet viser en isbre som forsvinner ut i et vann. Muligens Svartisen, Engabreen? Svartisen består av Vest- og Østisen. Om det stemmer at dette er Engabreen er det muligens Engabrevatnet som ligger for enden av breen. Dette kan også være Blåmannsisen, Norges 5.største isbre eller Okstindbreen. Vinkelen gjør det vanskelig å stedfeste. Bildeserien av botaniker Hanna Resvoll-Holmsen er fra Nordland, Troms og Finnmark. Vi vet at hun tilbrakte endel tid i Lebesby, Finnmark, i 1909. Fotoserien er sannsynligvis tatt på reisen nordover og i Øst-Finnmark. Botaniker Hanna Resvoll Holmsen fikk et reisestipend fra Universitetet i Oslo for å kartlegge arktisk vegetasjon i 1909. To foredrag om en ekspedisjon til Svalbard i 1907 ga grunnlag for et reisestipendet fra Oslo Universitet til Øst-Finnmark i 1909. Hanna Resvoll-Holmsens Svalbardekspedisjon kom i stand med støtte fra fyrsten av Monaco, som ville gi ut en bok om Svalbard. Hanna gikk alene i land på Svalbard i juli 1907 og tilbrakte en måned i telt, med gevær og utstyr for innsamling og preservering av planter. Studiene på Svalbard ble senere publisert med overskriften "Observations botaniques" og utgitt i Monaco. Hanna Resvoll Holmsen regnes også som pioner innen fargefotografi, de tidligste fra før 1910, blant annet fra Svalbard.

"Det Nordlige Norge. Serie 109. No. 7" står det på glassplaten. Bildet...

Finnmark Fylkesbibliotek har en liten samling glassdias fotografert av botaniker og fotograf Hanna Resvoll-Holmsen. "Det Nordlige Norge", Serie 109, står det på glasspositivene. Denne serien er registrert i vår... More

N.588 A. Stedsnavnet er uleselig. Første bokstav er H.. eller M..Muligens Marhaugen? Fjellformasjonen kan gi hint om hvor dette er. Bildet viser et landskap med gårdsbruk og bebyggelse, en fjordarm og fjell med snøflekker i bakgrunnen. I forgrunnen dyrket mark, muligens potetland? Det er også flere hesjer med høy til tørk, altså dyrket mark. (Om det stemmer at dette er Marhaugen så er det et sted i Tingvoll kommune. (Møre og Romsdal). Fjellet Smisetnebba ligger på grensen mellom Sunndal og Tingvoll kommuner, og toppen er høyeste punkt i Tingvoll, 1175 moh.)

N.588 A. Stedsnavnet er uleselig. Første bokstav er H.. eller M..Mulig...

Finnmark Fylkesbibliotek har en liten samling glassdias fotografert av Alf Schrøder eller en av hans fotografer. Fotografiene er fra samiske bosettinger fra Rørostraktene og hele veien opp til Finnmark. Hovedsa... More

" 12/856 - Norge mot kveld." Landskapsbilde ved sjøen med robåt i forgrunnen. Hav og fjellmassiv i bakgrunnen. Sola skinner og glitrer på sjøen. Det er snøflekker på fjelltoppene. Muligens Nordland eller Troms fylke?

" 12/856 - Norge mot kveld." Landskapsbilde ved sjøen med robåt i forg...

Finnmark Fylkesbibliotek har en liten samling glassdias fotografert av Alf Schrøder eller en av hans fotografer. Fotografiene er fra samiske bosettinger fra Rørostraktene og hele veien opp til Finnmark. Hovedsa... More

«N.571b) Hellesfjord, Lofoten. R.8.» står det på glassplaten. Hell på Lofotodden: Helle, også kalt Hell, var et fiskevær i Moskenes kommune i Nordland. Stedet ligger ved Buvågen på vestsida av Lofotodden, den sørvestlige enden av Moskenesøya. I dag er det ingen bosatte på vestsida («yttersida») av Moskenesøya, men fram til rundt 1950 var det flere små bygder og gårder i bukter og viker på den sida av øya. I motsetning til i fiskeværene på innersida av øya (mot Vestfjorden), var folket i bygdene på yttersida selveiere og ikke prisgitt noen væreier. 46 innbyggere i 1900 Helle var den sørligste av disse bygdene og hadde i år 1900 hele 46 innbyggere. Væreier Ellingsen på Å startet fiskemottak på Helle i 1902, og i 1908 fikk stedet skole. 15. juli 1920 ble det opprettet brevhus på Helle, med ukentlig postrute til Sørvågen; fra 12. desember 1933 var poststedsnavnet Hellodden. Poststedet ble nedlagt 1. desember 1950. På grunn av dårlige havneforhold på yttersida rodde mennene fra dette området fiske fra fiskeværene på innersida. Fiskerne fra Helle fisket fram til 1917 fra Ånstad, og deretter fra Å. Fra 1926 ble det imidlertid drevet vinterfiske (Lofotfisket) fra Helle. I 1939/40 ble det gjort undersøkelser med tanke på å få bygd bedre havn på Helle eller i naboværet Refsvika, men ingen planer om dette ble realisert. Radiotelefonfobindelse i 1928 Den vanskelige geografien på Moskenesøya, med bratte fjell, gjorde det komplisert å bygge telefonlinjer til bygdene på yttersida. I 1928 fikk Helle radiotelefonforbindelse med Sørvågen radio, og det ble bygd ei vanlig telefonlinje videre fra Helle til Refsvika litt lengre nord. Forbindelsen mellom Helle og Sørvågen var den første i landet med dupleks radiotelefoni, der man kunne sende i begge retninger på samme linje. Men radiotelefonutstyret ble inndratt under 2. verdenskrig, og etter krigen var forbindelsen dårlig. På slutten av 1940-tallet fikk Helle og Refsvika strømaggregater som ga bygdene elektrisk lys, men det ble aldri bygd noen fast elektrisitetsforsyning til disse bygdene. "Det va så ei sjuka. Folk de gikk på takan og begynt å riv!" (Sitat av innbygger fra Yttersida om fraflyttingen). I 1946 hadde Helle 58 innbyggere, men samme år begynte den endelige fraflyttingen fra fiskeværet. I oktober 1949 ble det sendt en felles søknad fra Helle og Refsvika til Moskenes kommune om økonomisk støtte til å flytte. Kommunen viste forståelse for søknaden, men sendte den videre til Fiskeridepartementet. Departementet valgte å kjøre saken som en prinsipiell prøvesak, og Stortinget behandlet dermed spørsmålet om å gi fraflyttingsbidrag til Helle, Refsvika, Ånstad og Hermannsdalen i Lofoten, Øyfjordvær i Troms og Syltefjord i Finnmark. Stortinget bevilget 100 000 kroner til fraflyttingen av Helle og Refsvika. Den endelige summen ble 76 000 kroner, som ble fordelt som lån til 15 søkere. De siste fire familiene med til sammen 24 personer dro fra Helle i 1950. Av de 15 familiene som fikk lån for å flytte fra Helle og Refsvika flyttet 11 til Sørvågen. Ved fraflyttingen fra Helle og de andre stedene på yttersida ble hus og naust revet og tatt med for å bygges opp igjen der folk så slo seg ned, og dermed sto bare hustufter og båtstøer igjen. Stortingsrepresentant Sigurd Lund Hamran (1902-1977) var født og oppvokst på Helle. Kilde: Wikipedia

«N.571b) Hellesfjord, Lofoten. R.8.» står det på glassplaten. Hell på ...

Finnmark Fylkesbibliotek har en liten samling glassdias fotografert av Alf Schrøder eller en av hans fotografer. Fotografiene er fra samiske bosettinger fra Rørostraktene og hele veien opp til Finnmark. Hovedsa... More

Påskrift: "Finnkirken". Landskapsbilde fra Finnmark. Dette er fjellformasjonen Finnkjerka i Kjøllefjord (nordsamisk: Gilivuotna eller Gilevuodna). Store Norske Leksikon skriver: "Finnagirku, Store Finnkjerka er et nes i Lebesby kommune, Finnmark. Det bratte neset ved munningen av Kjøllefjorden i Laksefjorden, på vestsiden av Nordkinnhalvøya. De spisse formasjonene er dannet av havet. Som en katedral med tårn og spir stiger de opp av sjøen. Første gang besteget i 1955."

Påskrift: "Finnkirken". Landskapsbilde fra Finnmark. Dette er fjellfor...

Påskrift: "Finnkirken". Landskapsbilde fra Finnmark. Dette er fjellformasjonen Finnkjerka i Kjøllefjord (nordsamisk: Gilivuotna eller Gilevuodna). Store Norske Leksikon skriver: "Finnagirku, Store Finnkjerka er... More