Similar
To personer utenfor et telt, 1885-92. Oppl - Norsk folkemuseum - NF.06789-003
A Blackfoot tepee - Public domain scan / print
Big Hole National Battlefield - Public Domain image, National Parks Gallery
Edward S. Curtis - [Joseph Dead Feast Lodge--Nez Percé]
Edward S. Curtis - Slow Bull - Public domain scan / print
Moose harnessed for work beside tepee [i.e. tipi], Alaska - Frank G. Carpenter collection
Medicine man's tent and trailer, Maricopa County, Arizona
Little Big Mouth, a Medicine Man, Seated in front of his Lodge near Fort Sill, Oklahoma, with Medicine Bag Visible from behind the Tent
A red and white cross on the ground. Mark barrier battens.
Related
Bildet er tatt i Vadsø under 2. verdenskrig. Det viser det som på folkemunne kalles 'Storbombinga', 23. august 1944. Bildet er tatt i sentrum i Vadsø i krysset mellom Tollbugata og Nyborgveien. Bakken til venster i bildet ble kalt Brodtkorb-bakken.Bildet viser bakgården til Dørum-Persen, og mennesker som prøver å redde unna løsøre. Huset er totalskadd. Til høyre i bildet ser vi trappa til Frelsesarmeens lokaler (der Blomsterkjeller´n har lokaler i dag).
Bildet er tatt fra Storholmen, av Haabet hvalfangststasjon i Båtsfjord, bygget i 1884/85. I bakgrunnen ligger fiskebruket Neptun. En gruppe menn står ved to store trantønner ved hvalstasjonen. En hval ligg i fjæra, fortøyd fast i kaien. Sven Foyn som bygget Haabet hvalfangststasjon, bygget også en ishavsskute "Haabet" for å dra i Vestisen. Stasjonen er sannsynligvis oppkalt etter skuta. Svend Foyn er også kjent for å ha oppfunnet granatharpunen og han tok også patent på hele sin fangstmedode med alt ustyret han brukte. Patentet var gydlig i 10 år og medførte at Foyn hadde monopol på hvalfangsten i Norge i disse årene - fra 1868.
Övervåningen brann 1890 och ersattes med en fullständig övervåning i sten Stationen anlades 1859 och öppnades 1860. 1880 eldhärjades byggningen, som därefter ersattes av den nuvarande. Renovering 1945. Mekaniskt ställverk 1902. Lokalbangård m 3 spår 1925. Persontunnel 1922-23, i bruk först 1926
Övervåningen brann 1890 och ersattes med en fullständig övervåning i sten Stationen anlades 1859 och öppnades 1860. 1880 eldhärjades byggningen, som därefter ersattes av den nuvarande. Renovering 1945. Mekaniskt ställverk 1902. Lokalbangård m 3 spår 1925. Persontunnel 1922-23, i bruk först 1926
Bildet er trolig tatt på begynnelsen av 1900-tallet, muligens 1916 (se referansebilde -015 med samme tilvekstummer). Sittende bakerst fra venstre: antas å være Gudrun Skogsholm og Inga Brodtkorb (gift Hollum). Gudrun holder hansker i fanget, Inga har de på seg. Den tredje kvinnen er ukjent, likeså mannen som fører hesten. Kvinnene har på seg hatt, skaut, skjørt, sko, skjorter og jakker. De sitter på en vogn som blir trukket av en hest. I bakgrunnen ser man gjerder og trær. Ved siden av vognen se man et uthus.
Stationen anlades 1879.Pingstaftonens förmiddag 1910 brann stationen ned till grunden tillsammans med Hotell Drott, Lilla Hotellet och Järnvägshotellet. Stationsbyggnaden var från sitt ursprungliga skick påbyggd med en våning, samt en farstu norrut. 1912 stod det nya stationshuset färdigt. Intill dess användes en reservstation i en fastighet som tillhörde DJ och som låg vid spårområdet på södra sidan. DJ , Dalslands Järnväg
Stationen anlades 1879.Pingstaftonens förmiddag 1910 brann stationen ned till grunden tillsammans med Hotell Drott, Lilla Hotellet och Järnvägshotellet. Stationsbyggnaden var från sitt ursprungliga skick påbyggd med en våning, samt en farstu norrut. 1912 stod det nya stationshuset färdigt. Intill dess användes en reservstation i en fastighet som tillhörde DJ och som låg vid spårområdet på södra sidan. DJ , Dalslands Järnväg
Bildet er trolig tatt på begynnelsen av 1900-tallet, muligens 1916 (se referansebilde -015 med samme tilvekstummer). De fleste er ukjent men nummer en fra venstre antas å være Gudrun Skogsholm (gift Norvik). Nummer fire i rekken fra venstre antas å være Inga Brodtkorb (gift Hollum). Kvinnene har på seg hatt, skaut, skjørt, sko, skjorter og jakker. Gudrun har på seg en rutete skjorte med belte rundt livet. Det kan se ut som om hun har en brosje eller et smykke av noe slag rundt halsen. De tre ukjente kvinnene har alle et skjerf knyttet rundt halsen. Kvinnen som er nummer fire fra venstre ser ut til å ha en kniv festet til siden. I bakgrunnen man man se trær og natur generelt.
Hässleholms-Markaryds järnväg Bjärnums station 22/7-1924.Stationen byggd 1889 av WHJ ,Vittsjö - Hässleholms Järnväg. Station med stationshus från 1890. Det finns år 1991 kvar och är numera uthyrt. Kvar är också uthus, lastkaj, godsmagasin och lastbrygga. Persontågsuppehåll slopade fr o m sommartidtabellen 1977 .Station anlagd 1889. En- och enhalvvånings putsad stationsbyggnad.
To personer utenfor et telt, 1885-92. Oppl. v/ Bjørn Aarseth, Tromsø Museum:Han mener at bildet egentlig viser en gamme som er i en noeskrøpelig forfatning, dvs. at torven bl.a. har begynt å falle ned.Så har man da kledd gammen med en teltduk. - Det er for mangestenger til at det kan være et flyttbart telt. Han tenkte muligens å bruke bildet i neste tidsskr. av <Ottar> vedr. en artikkel om sørsamer.
Summary
To personer utenfor et telt, 1885-92. Oppl. v/ Bjørn Aarseth, Tromsø Museum:Han mener at bildet egentlig viser en gamme som er i en noeskrøpelig forfatning, dvs. at torven bl.a. har begynt å falle ned.Så har man da kledd gammen med en teltduk. - Det er for mangestenger til at det kan være et flyttbart telt. Han tenkte muligens å bruke bildet i neste tidsskr. av <Ottar> vedr. en artikkel om sørsamer.
Lindahl was born in 1841 in Stockholm, Sweden. He became interested in photography at a young age and began his career as a photographer in the late 1860s. In the early 1870s he travelled to Norway to photograph the country's dramatic landscapes. Lindahl's photographs of Norway were some of the earliest and most influential images of the country's natural beauty. His work helped popularise Norway as a tourist destination and inspired many other photographers to follow in his footsteps. Lindahl's photographs were characterised by their dramatic compositions, use of light and shadow and attention to detail. He often used long exposures and special filters to capture the mood and atmosphere of the landscapes he photographed. In addition to his landscape photography, Lindahl also worked as a portrait photographer and ran a successful studio in Stockholm. He died in 1906, but his legacy as one of Sweden's most important photographers lives on.